Aktuelle problemstillinger: Barriere

Det er sørenden av Borrevannet, Vassbånn med periodevis omkransende flommark som definitivt er det viktigste området for våtmarksfugl i hele Borrevannet naturreservat. Viktige inn- og utflyvningstraseer for våtmarksfugl, spesielt i trekktidene vår og høst, ligger øst og vest for Vassbånn. I den østre korridoren ligger en 66 kV kraftledning på tvers av inn-utflyvningskorridoren (kraftlinja går nord- sør). Vegetasjon under og rundt linja ble ryddet i 2013 slik at denne nå ligger svært åpent og eksponert til. Det ble på begynnelsen av 1990 tallet utført undersøkelser av Norsk institutt for naturforskning v/Kjetil Bevanger, som undersøkte denne kraftledningens konsekvenser for fuglelivet. En strekning på 1000 meter ble jevnlig patruljert for å fange opp fugl som hadde fløyet inn i kraftledning. Bevanger konkluderte i NINA forskningsrapport O52, som utkom i 1994, med at 158 fugler årlig fløy inn i kraftledningen og omkom. Flest døde fugler ble funnet under trekktiden i april og oktober. Bl.a. ble en rødlistet vannrikse funnet død. Kraftlinja utgjør med dette i dag utvilsomt en barriere for våtmarksfugl på flukt inn/ut av området.

Jernbanebru ny barriere?

Hva vil så en ny barriere i form av en jernbanebru., jfr alternativ 1, på den andre siden av Vassbånn ha å si for inn-/utflyvende fugl? BVV frykter at en bru her vil dekke hele den vestlige innflyvningstraseen for våtmarksfugl. Barrieren vil ligge i samme himmelretning som kraftledningen i øst. Foruten barriereeffekt kan en jernbanebru med kjøreledninger i lufta selvfølgelig innebære en kollisjonsrisiko og flyvende våtmarksfugl bl.a. under tett tåke/snødrev. Dette er derfor temaer som er svært viktig å utrede.

Verne om det rike fuglelivet

Borrevannet naturreservat, ble opprettet i 1981, og et av hovedformålene med vernet var nettopp å verne om det rike fuglelivet. BVV frykter at nok en barriere i form av en jernbanebru tett opp i mot sørenden av Borrevannet vil redusere områdets betydning som raste- og hekkeplass for våtmarksfugl. Som der fremgår av figur 2 – bilde med skisse over, vil de to barrierene, dvs kraftledning og en evnt. jernbanebru bli liggende tett opp i mot hverandre. I forbindelsen med utredningen må en derfor også utrede om bruer i tilknytning til våtmarksområder har redusert områdets betydning for våtmarksfugl, noe BVV frykter. Vi antar det finnes en del undersøkelser på dette.

En må også utrede hva totalbelastningen av to barrierer – en i øst og en i vest, vil bety for våtmarksfugl i den fuglerike sørenden av Borrevannet.

Kompetansen til lokale ornitologer

Bildet under viser flommark på vestsiden Vassbånn, dvs sørenden av Borrevannet. Flommarken her har den største konsentrasjonen av ender, vadefugler, svaner og gjess i hele området. Antallet fugl er i flommarksperioden høyere utenfor verneområdet og har en større artsvariasjon enn det en finner inne i Vassbånn, sørenden av vannet som inngår i naturreservatet. Opptil 1500 våtmarksfugler er registret i flommarken vest for Vassbånn samtidig – dvs i et lite område. Området med denne konsentrasjonen og dette artsmangfoldet vil kun bli liggende 20-30 meter fra forslag til ny jernbanekorridor, jf alternativ 1. Flommarkenes betydning i trekktidene vil det ikke være mulig å lese seg til i databaser (Artsdatabanken – Artsobservasjoner), fordi alle observasjoner enten er lagret under lokaliteter som «Borrevannet», «Vassbånn» eller «Vassmarka». Denne lokalkunnskapen er det kun lokale ornitologer som sitter på og som vi mer enn gjerne deler med utrederne for prosjektet. Vi har også rikelig dokumentasjon i form av fotos.


Bildetekst: Flommark på vestsiden av Vassbånn 1. mai 2003, dvs. sørenden av Borrevannet. Her er konsentrasjonene av våtmarksfugl og artsmangfoldet høyest i hele Borrevannsområdet under trekket. Opptil 1500 våtmarksfugler er registrert rastende her samtidig.

Avbøtende tiltak - barriere

En må følgelig utrede avbøtende tiltak bl.a. for å redusere barriereeffekten en bru har for trekkende våtmarksfugl. BVV har erfart at Statens vegvesen i forbindelse med ny E18 nord i Vestfold satte opp støyskjermer i glass/plast som medførte at mange fugler kolliderte med de «usynlige» skjermene, noe som engasjerte bl.a. Norsk ornitologisk forening avdeling Vestfold. I etterkant ble rovfuglsilhuetter klistret på for å redusere kollisjonsfaren noe. Typer av støyskjermer rundt jernbanesporene er følgelig noe en derfor bør utrede nærmere, for å hindre kollisjoner med flygende fugler.


Bildetekst: Bilde av beitende sangsvane fra mars 2014, på jorde vest for flommark vest for Vassbånn. Tett opp i mot korridor i alternativ 1.